Hias starter gjødselproduksjon med fosfor fra avløpsvannet

Tidlig i februar åpnet Hias IKS Norges første struvittanlegg, der prøvedrift nå er i gang. Her blir fosfor fra avløpsvannet gjenvunnet til gjødselen struvitt, som skal selges til landbruket i regionen. – Vår strategi er å gjøre kommunalt avløp til en verdifull ressurs, sier administrerende direktør Morten Finborud i Hias IKS.

Hias IKS startet nylig prøvedrift på Norges første struvittanlegg. Hans Emil Glestad, programansvarlig for Gjødselfabrikken, står her foran struvitt-anlegget fra Ostara. Foto: Hias.

Rundt halvparten av fosforet fra avløpsvannet hos Hias IKS skal bli til struvitt.

– Vi er nok det første renseanlegget i Norge som har bygd en prosess hvor det å ta ut fosfor som struvitt er en del av hovedprosessen i anlegget, sier Morten Finborud.

Hias eier og drifter avløpsrenseanlegget i Ottestad. Her renses avløpet fra cirka 60.000 personer og en betydelig næringsmiddelindustri. Renseanlegget er blant landets største.

Gjenvinner 95 prosent av fosforet

– Endringer i gjødselvareforskriften vil føre til begrensninger i mengde fosfor som er tillatt å spre per arealenhet. I vårt slam er fosformengden halvert gjennom struvittproduksjonen og vi vil få vesentlig lavere slamhåndteringskostnader enn tilsvarende anlegg med kjemisk felt fosfor i slammet. Vi estimerer at fosforgjenvinningen totalt blir på rundt 95 prosent, sier Finborud.

– Vår strategi er at kommunalt avløp skal ses som en verdifull ressurs, hvor vi gjenvinner mest mulig til best mulig pris. Samtidig får landbruket kortreist gjødsel. Dette er god sirkulærøkonomi, sier Finborud.

Biologisk rensing avgjørende

Struvittproduksjonen er avhengig av at fosforen kan hentes ut gjennom en biologisk renseprosess. Hos Hias IKS skjer dette gjennom bruk av Hias-prosessen. Den ender med å skille ut slammet med diskfiltre, som siden går over i struvittreaktoren som produserer gjødsla.

Ostara leverer teknologien til struvittanlegget, mens produksjon og montasje er utført av Enwa.

Renseanlegget møter framtidige krav Gjennom bruken av Hias-prosessen, er Hias IKS forberedt på mulige framtidige krav allerede nå.

– Utfordringen da vi skulle utvide og rehabilitere renseanlegget var å få det over i en mer sirkulærøkonomisk modell. Vi så at vi kunne bli pålagt å ta ut fosfor, i tillegg til risikoen for at en ny gjødselvareforskrift kan gi restriksjoner på spredning av slam. Nå har vi minimert risikoen fordi vi allerede møter disse kravene. Anlegget vårt er godt rustet for framtiden, avslutter Morten Finborud.